Forleden dag koste jeg meg virkelig. Jeg tok turen til Stend Gardsbutikk og Gartneri.

De har en visjon om å fremme økologisk og lokal småskalaproduksjon. I veksthuset drives blomsterproduksjon, og i åkeren såes det om våren. Elever er i øvingsarbeid, så her skjer det mye positivt.

Gode råvarer

Vareutvalget består av poteter fra egen åker, egenproduserte kjøttprodukter, saft, syltetøy, urter, te, frukt, egg fra frittgående høns og noen mer langreiste varer.

Om noen tror at jeg er en helsefrik som bare spiser økologisk og kortreist mat, så er jeg dessverre ikke det. Men jeg prøver så godt jeg kan. Det nærmeste jeg kommer økologisk og kortreist er det jeg selv finner i naturen. Jeg elsker å plukke bær, frukt og sopp på min vei, og lage syltetøy eller saft. Så jeg er ikke kjempeflink der, men det duger til mitt bruk.

Minner fra barndommen

Så hvorfor synes jeg det er så kjekt med gardsbutikk ? Det hele koker vel ned til barndomsminner.

Jeg er så heldig at foreldrene mine bygget hytte på Lindås da jeg var ganske liten. Og for å komme ned til den, (den gang ) måtte vi parkere bilen på gården som ligger i nærheten. Og der var (og er fremdeles melkeproduksjon) høns, kyr, sauer, gris, og gårdshund.

Da snakker vi om skikkelige frittgående høns. Det var det skakkeste hønsehus jeg noen gang har sett, og hønsene spankulerte fritt utenfor fjøset. Det var jo ekstremsport å hente egg. Kyrne gikk ute (det gjør de idag også) og lammene var ikke så langt borte fra gården de heller. Grisen hadde sin grisebinge og var sikkert lykkelig. Gårdshunden den gang het Bella og var et lite ovnsrør av en hund. Selv så hun på seg selv som reine ulven.

Jeg er så takknemlig for å få ha fått oppleve å drikke varm melk fra melkespannet som gamlebonden gav meg i en øse. Takknemlig for å ha stinket som en som har falt i siloen i bilen hjem, ( til mors fortvilelse ) fordi jeg snek meg inn i fjøset til kalver, kyr og gris.

Takknemlig for at jeg om sommeren fikk gå over blomsterenger, fikk moreller, epler og bær fra trærne i hagen. Fikk være i fjæren og oppleve alt livet der, fiske og lære å sløye den av faren min.

Og ikke minst kommer jeg aldri til å glemme gamle fru bondekone, (nevner ikke navn ) som trinn og smilende stod på kjøkkenet og laget vafler. Kan dere bare i fantasien tenke hva de smakte? Laget på melk fra spannet og egg fra disse meget frittgående hønene. Og med en god klatt hjemmelaget syltetøy. Himmel på jord, kan jeg love.

Jeg kommer aldri til å glemme lukten av vafler og fjøs i skjønn forening. Det er en av grunnene til at jeg ville besøke en gardsbutikk. Det er beroligende og kjekt å komme inn i en sånn atmosfære. Det anbefales på det sterkeste 🙂

Jeg synes litt synd på barn i dag som så vidt får et glimt av bondelivet på åpen dag på en gård, eller lignende. Men kanskje det vil snu en dag. For en ting er sikkert, vi har godt av å vite hvor maten kommer fra, og hvordan den blir produsert.

Nyt bildene fra gardsbutikken. (Som er nære nok til at alle kan besøke den – hvert fall om du befinner deg i Bergensområdet.)