Jeg har vært på et lite kurs om viltvoksende planter. Her får dere en liten smakebit på hva jeg lærte. Det gav absolutt mersmak til å bruke mer urter i matlaging fremover.
Alltid vært en interesse for meg
Helt siden jeg var liten jente har jeg vel hatt interessen for viltvoksende planter. Det meste har gått i glemmeboken, fordi det ikke har blitt praktisert på årevis.
På hytten på Lindås hadde jeg mitt eget urtebed med planter som jeg hadde samlet. Ugress kalte andre det. Det var den gang, og nå har jeg funnet frem min samling av florabøker og har tenk å friske opp litt av glemt kunnskap. Det ble et gledelig gjensyn fra min side. Bare synet av disse urtene gjør en glad. Det er så mye trolldom, tradisjon og legekunst gjemt i disse plantene. Heksen i meg kom absolutt frem denne ettermiddagen – og det var en god følelse. 😉
Det var veldig koselig å tilbringe noen innholdsrike timer sammen med disse kunnskapsrike damer og de dyktig kursholderne.
I kurslokalet på Skjold Helsehus
Det første som møtte meg i kurslokalet var det vakre synet av de mange flotte urtene. Kursholder Vigdis hadde plukket både spiselige og dekorative planter, vi senere skulle få vite litt mer om.
Vi fikk smake te, limonade, muffins og friterte urter – veldig smakfullt og interessant.
Gammel kunnskap om Mjødurt
I denne vakre buketten er det blant annet Mjødurt. (den hvite planten i front) . Som navnet tilsier, ble den brukt i øl av de gamle nordboere. Bladene ble brukt som tesurrugat. Norrøn legebøker anbefaler den mot snue, hoggormbitt, øyensykdommer, hoste og frost i føttene. I 1839 lykkes de å isolere salisylsyre fra planten. (Dere kan søke mer om salisyre på nettet). I dag bruker man tabletter mot forkjølelse og feber, men Mjødurt har nok en liknende virkning. (Kilde :”Våre medisinske planter”, Forlag: Det beste)
Dette var bare en liten smakebit på finne av gammel kunnskap i vår urtetrasisjon.
Kanskje neste kurs blir fermentering eller narurlig hudpleie. (Er jo utdannet økologisk hudpleier)
Leave a Reply