I 2018 går jeg inn i mitt 5 år som diabetiker.

Det har vært år med opp og nedturer, som for alle andre. Å ha diabetes 1 er en utfordring i hverdagen enten om man går på karboredusert kosthold, eller ikke.

Vi er alle forskjellige: måten vi takler stress på, sykdom og hverdagsplager, gleder og lykke, ja kort sagt livet på forskjellig måte. Og når vi kommer inn på det tema – så er det å lage mat som jeg kan spise uten å få skyhøyt blodsukker, en av grunnene til at jeg blogger. Det er en av mine gleder!

Det at ikke alle tanker dreier seg om målinger og diabetes, gjør at livskvalitet blir bedre, og at redselen er borte. Jeg har det veldig bra nå, og deler gjerne erfaring med de som er interessert.

Gjøre selv

Jeg følte at i starten at fikk jeg ikke nok informasjon om mat hos helsepersonell. Og formen ble dårligere.

Jeg kuttet ut sukker fra første dag, for det skulle jeg jo vel ikke ha som diabetiker?

Så jeg tenkte at dette må jeg finne ut av selv. Og det gjorde jeg. Leste meg opp, tok kostholdsutdannelse og klarte meg veldig bra. Blodsukkeret var stabilt, vekten normal, blodtrykk og kolesterol like så.

Mange meninger

Det er mange meninger om mat og kosthold, og det er ikke alltid to streker under svaret, siden alle kropper er forskjellig.

De aller fleste er positive, men det vil alltid være noen som er uenige. Men hvis jeg og andre er friskere av et kosthold uten mel, pasta og ris så skulle det vel ikke være et problem. Eller?

Ha matglede

Jeg må innrømme at jeg ikke er en strikt lavkarboperson. De fleste dager dager ligger jeg på 50 karbohydrater, noen dager mindre. Jeg plukker bær, plommer og epler og lager mat av det. Uten at det påvirker blodsukkeret noe særlig. Jeg elsker å være ute og høste fra naturen. Alt går bra så lenge man tenker mengde 🙂

Det er ufattelig viktig å ha mat og livsglede, og det kan man med de riktige verktøy. Nå sikter jeg til dem som ønsker, eller spiser karboredusert mat. Jeg skal hverken belære eller fortelle noen hva som er best. Det vet vi selv.

Jeg har vært heldig å få ha en jobb innen helsekost, og lært mye. Der har jeg møtt mange fortvilte mennesker som ikke vet hvor de skal begynne. Fett, proteiner og karbohydrater er et helt ukjent felt for mange – det er en av grunnene til at jeg ville starte blogg.

Det å bli blogger, var og er et stort steg å ta for meg. Ikke er jeg kokk, ernæringsspesialist eller fotograf. I tillegg er jeg håpløs på data. Og så ville jeg starte blogg ????

Jeg har fått veldig god veiledning av utrolig tålmodige og flinke mennesker. Ellers hadde det ikke godt så bra tror jeg…. 😉

Ønsker for 2018

I 2018 kommer jeg til å fortsette som jeg her gjort i 2017 – prøve å motivere og inspirere de som vil prøve et karboredusert kosthold.

Jeg lover å gjøre så godt jeg kan med bilder og oppskrifter, men garanterer ikke at ting blir perfekt. For det er ikke jeg, men av og til er det godt nok 🙂

Håper å se deg innom siden min, og husk at ingenting er for dumt å spørre om. Vi finner sikkert et svar sammen.

Ønsker alle sammen et riktig godt 2018 .

Stor klem fra meg 🙂